Hva de faktisk gjorde
Evo er genomspråkmodeller trent på genetiske sekvenser i stedet for tekst. Modellene ble finjustert på 14 466 Microviridae-sekvenser, med ΦX174 som mal. Det er et bakteriofag på 5 386 nukleotider og 11 gener.
Modellene genererte i størrelsesorden hundretusenvis av kandidatgenomer. 285 ble bygget fysisk og testet i en vekstinhiberingsanalyse. 16 fungerte. De fungerende fagene hadde mellom 67 og 392 nye mutasjoner sammenlignet med sine nærmeste naturlige slektninger, og den mest konservative lå på 93 % sekvenslikhet.
Hvorfor det er nyttig
Flere av de genererte fagene hadde raskere lysering og høyere fitness enn ΦX174. En cocktail av dem slo ut E. coli-stammer som allerede var resistente mot ΦX174. Det peker mot fagterapi som kan designes på nytt raskere enn bakteriene rekker å utvikle motstand.
Hvorfor det gjør folk urolige
Sikkerhetstiltakene lå i to lag. Sekvenser fra virus som infiserer mennesker, dyr og planter ble holdt utenfor treningsdataene, og laboratoriearbeidet gikk i egne biosikkerhetskabinett med ikke-patogene E. coli-stammer.
Begge lagene er valg noen har tatt, ikke egenskaper ved metoden. Screeningsystemene for bestilling av syntetisk DNA er dessuten bygget for å kjenne igjen kjente sekvenser, og et genom med 392 nye mutasjoner er per definisjon ukjent.
Kilde: The New York Times