Mange subagenter blir en kopi av organisasjonskartet
Store selskaper lar ofte hvert team bygge sin egen subagent, og resultatet speiler organisasjonskartet. En subagent er en agent med eget , egne verktøy og egne instruksjoner, styrt av en koordinator.
Ifølge Anthropics Applied AI-team har strukturen en pris. Detaljer går tapt når arbeid overleveres, og hundrevis av overlappende subagenter mangler eier. Systemprompten fylles av motstridende regler, fordi hvert team legger til sin egen setning. Én kunde som sammenlignet sitt oppsett med én enkelt agentløkke, målte omtrent dobbelt så rask kjøring med løkken.
Én agent kan laste inn kunnskap når den trenger den
Anthropic har laget et alternativ der agenten kun ser korte beskrivelser av og verktøy, og henter resten ved behov. Arbeidsflyten flyttes til skills, mens strengere krav som validering og godkjenning flyttes til verktøyene.
Anthropic oppgir tre grunner. Én agent ser resultatet av hvert steg og kan koble dem sammen, i stedet for å få sammendrag fra underagenter. Kontekstvinduet fylles ikke opp: Anthropic har selv kuttet systemprompten i Claude Code med over 80 prosent. Og modellene klarer mer på egen hånd siden Opus 4.5.
Verktøyene bør grupperes etter hva brukeren vil gjøre, ikke ett per API. Ifølge Anthropic blir verktøyvalget dårligere når systemprompten har mer enn 30–50 verktøydefinisjoner.
Subagenter har fortsatt en plass
Behold en subagent når én agent målbart blir dårligere av for mye kontekst, når oppgaver skal gå parallelt i ferske kontekstvinduer, eller når agenten sliter med å velge verktøy. Del da opp etter kontekst, ikke etter problemtype.
Gå gradvis fram og mål underveis med en . Anthropic så at en sammenslåing gjorde en agent raskere, men brøt en prosess som før fungerte. Det viste seg i bare én av to kjøringer, så kjør hver oppgave flere ganger.
Kilde: claude.com