Spesifikasjon alene gir kode som blir verre for hver runde
Spec-driven development går ut på å skrive en spesifikasjon, la AI lage koden og rette feil ved å endre spesifikasjonen i stedet for å lese koden. I foredraget forteller Pocock at hver kjøring ga dårligere kode, til resultatet var «søppel». Han forklarer det med programvareentropi: når hver endring gjøres uten tanke på helheten, forfaller designet.
Hans konklusjon er at kode ikke er billig, selv om AI skriver den raskt. En kodebase som er vanskelig å endre hindrer deg i å hente ut gevinsten AI kan gi.
Løsningen er gamle prinsipper, ikke nye verktøy
Pocock mener du bør bruke tid på å fortelle agenten hva som er viktig for deg, og beskrive miljøet den jobber i. I foredraget nevner han fire grep:
- Felles forståelse først. Instruksjonen «Grill Me» får AI-en til å intervjue deg, noen ganger med rundt 100 spørsmål, før den planlegger.
- Felles ordliste. En markdown-fil med fagtermer fra kodebasen gjør ifølge Pocock at AI-en tenker mindre ordrikt og bygger nærmere planen.
- Små steg. hindrer agenten i å skrive store mengder kode før noe er sjekket.
- Dype moduler. Du designer det utvendige grensesnittet og lar AI-en ta implementasjonen. Kritiske deler, som økonomi, må du fortsatt lese nøye.
Hva det betyr for deg
Bruker teamet agenter, hjelper det mer å styrke tilbakemeldingen enn å skrive lengre spesifikasjoner. Gi agenten typesjekk og tester, og be den kjøre dem for hvert lille steg. Bestem selv hvordan modulene skal deles opp.
Kilde: youtu.be